Takk for alle gode minner og samtaler, samt godt naboskap i Teigen. Kjem til å savna deg og det gode smilet ditt.
Det var med sjokk og vantro at vi mottok det tragiske budskapet om Nils Olav sin plutselige bortgang. Han som var den sprekeste mannen på jobben.
Nils Olav var en god venn og en helt spesiell kollega. Arbeidsom, krevende, intens, direkte og ærlig. Arbeidsoppgaver Nils Olav gikk løs på kunne man alltid være hundre prosent trygg på ville bli løst, ikke bare på best mulig vis, men på Nils Olav vis.
Vi har alle de samme 24 timene i døgnet, men Nils Olav klarte å utnytte disse bedre enn noen andre jeg vet om. Han var ekstremt pliktoppfyllende og lot ikke den minste ubetydelige arbeidsoppgave gli under radaren. Ikke bare løste han samtlige oppgaver og litt til, men han dykket ned i dem på en ufattelig grundig måte. Han hadde alltid tid til en god diskusjon og en kjapp telefon til Nils Olav med et enkelt spørsmål endte fort med en times lang samtale.
Tidligere har jeg i arbeidssammenheng ofte sagt at verden går videre og ingen er uerstattelig, men etter 21.august 2021 vet jeg at dette ikke lenger er riktig. Tomrommet etter Nils Olav er ubeskrivelig.
Nils Olav, du vil bli dypt savnet av oss alle og jobben blir aldri den samme igjen. Våre varmeste tanker og dypeste medfølelse går til Nils Olav sine døtre, kjæreste, foreldre, søsken og familien for øvrig.
Takk for mange gode handler og gode samtaler over disk gjennom mange år . Kvil i fred <3
Du var oss så nær og vi delte så mykje. Takk kjære, gode guten vår for den glade, flinke og engasjerte sonen du var.
NILS OLAV TIL MINNE
Tre av oss (Lars Erik, Geir og Nils Olav) møttes som unge elevar på Kvinnherad Vidaregåande Skule då vi starta der. Vi fann tonen med ein gong, var ofte saman i friminutta, og sat nesten alltid saman i kantina i storefri. Vi var unge menn som fann stor glede i kvarandres selskap, der vi diskuterte politikk, samfunnssyn, religion og løyste verdsproblem. Vi trivdes slik. Vi var hardtarbeidande og seriøse på skulen, og alle var vi interesserte i naturfag og matte.
Blant dei gode stundene i kantina, lot vi oss begeistre av kor entusiastisk og full av liv Nils Olav var, og kor god han var til å fortelja historiar. Den direkte humoren kom alltid med eit glimt i auga og med ein stor porsjon sjølvironi. Bak den røffe stilen, skjøna vi fort at han også var ein innhaldsrik og følsom gut. I slutten av tredjeklassen var vi, som dei fleste, skuletrøytte. Nils Olav fekk beskjed, etter litt traurig innsats i norskfaget, at viss han ville ha ein femmar, fekk han skrive ein ny og betre stil og levera han om att. Etter ein kort diskusjon i kantina fant Nils Olav ut at det var på tide å ta fatt på Midt-Austen problematikken. Resultatet var ein av ytterst få stilar som såg 6-talet den våren.
Etter dei tre åra på vidaregåanade, vart det militærtjeneste på Nils Olav, medan Geir og Lars Erik for til Trondheim for å starta på NTH. Etter militærtjenesta fant også Nils Olav ut at Trondheim var ein god ide, og han starta då på bygglinja, som Geir hadde starta på året før. Samtidig starta Bjørn på maskinlinja. Det var vanskeleg å finne husvære i Trondheim, og då haustsemesteret starta, var framleis tre av oss (blant dei Nils Olav) huslause, så vi endte opp i ei campingvogn ei mil utanfor Trondheim. Der budde vi saman i ca ein månad; deretter flytta vi saman inn i ei leilegheit med ein tvilsom utleigar som bl.a. ikkje hadde betalt straumrekninga, før vi heldigvis fekk plass på studentbyen.
Ragnar og Hogne gjekk også på bygglinja, og i løpet av studietida vart vi ein gjeng som heldt mykje samen. Ved eit fast bord i kantina fant ein som oftast dei andre, det var studentfestar, Studentersamfunnet, koieturar, vi køyrte til alpinanlegget i Åre i Sverige, rypejakt i Tydal og andre stader i Trøndelag. Lang skitur på Dovrefjell, der Nils Olav nok tykte at vi var litt trege; han var i veldig god form. Dette var ungdomstida vår, og Nils Olav var ein viktig del av den. Og akkurat som vi hadde stor glede av hans selskap, hans historiar, humor, latter og den intenst livlige tilstedeværelsen hans, så trur vi han hadde glede av oss også. Nils Olav var veldig viljesterk. Vi huskar godt at han hadde forberedt seg godt på den store styrkeprøven (Trondheim-Oslo på sykkel). Men så var han uheldig og brakk (eller brista) tommelen sin i ein massevelt allereie ei mil utanfor Trondheim. Dei fleste hadde gitt opp der og då, men ikkje Nils Olav. Han fullførte løpet. Først framme i Oslo var det tid for å ta turen innom sjukestova!
Etter studietida arbeidde Nils Olav og Geir saman ved Aker Stord i ein periode. Nils Olav var dreven med byggteknisk prosjektering, medan Geir var meir retta mot det maritime. Men Geir var så heldig å få vera med på prosjekteringa av Aksen i lag med Nils Olav og lærte mykje av dette. Vi hadde alltid ei sterk felles fagleg interesse. Det er ikkje alle som har hatt boka «Theory of Elasticity» av Timoshenko på nattbordet. Nils Olav hadde det.
Etterkvart skildest vegane våre og vi fekk forskjellige karrierar, buplass og familiar. Sjølv om vi alle var opptekne og travle med våre eigne liv, har vi treft kvarandre av og til, gjerne på hyttetur, sjølv om det sjeldan var slik at det passa for alle samstundes. Vi huskar spesielt at vi alle traff kvarandre på ei hytte på Ustaoset for nokre år sidan. Det var eit godt møte mellom ungdomskameratar og vener som ikkje hadde sett kvarandre på ei stund, men som var glade for å sjå kvarandre igjen og som straks fann tonen.
Kjære Nils Olav, det var så altfor tidleg og vi kjem til å savne deg. Diskusjonane, historiane, humøret og latteren, alt det du var og alt du hadde å by på. Du gav oss så mykje glede. Vi sender våre tankar og djupaste medkjensle til dine døtre, søsken, foreldre og andre etterlatte, og lyser fred over ditt minne.
Takk for praten
Takk for diskusjonane
Takk for alle jaktturane
Takk for latteren
Saknet vert stort
Takk for stjernestunder i barne og ungdomsår Nils Olav: som då me skulle ta bilde av oss sjølve med sjølvutløysar på toppen av varden på Melderskin, og då me stranda med kvart vårt seglbrett i stiv kuling på Opsangersvatnet - du ved bensinstasjonen på Husnes, og eg på Helland.
Eg tenkjer på deg og dine, på barndomsminner og diskusjonar, og hjelp frå deg eg nyleg fekk.
Hei broder.
Savnar allereie di begeistring for små som store hendingar. Din store kunnskap på så mange områder. Din utstråling og latter. Det gjer så fryktelig vondt i hjerta mitt at me aldri skal få gå på tur igjen saman. Kvil i fred min kjæraste storebror.
Min kjæraste storebror, kor eg saknar latteren din og det tindrande smilet ditt! Mange gode minner har eg etter deg. Saknar deg inderleg! Veslesyster di, Ingvild
Intelligent, dyktig, ungdommeleg, sprek, praktisk, gøyal, distré, bastant, arbeidsam, humørspreiar, alt dette og mykje meir var du kjære bror. Eg saknar deg